I februar lovet jeg dere en oppdatering på resultatet av fuglekassen som i to år hadde vært en tom gul fuglekasse, men som da fikk en makeover og ble til “camokassen”! Under ser dere resultatet, syv små lyseblå fugleegg lå i fuglekassen nå i slutten av mai. Det er en Svarthvit fluesnapper med frue som har tatt bolig i camokassen, er ikke eggene søte vel? Fluesnapperen er en trekkfugl, som kommer opp til Norge hver vår, og som pensjonistene trekker den sørover om høsten, vinteren tilbringer den i Vest Afrika, men i slutten av april er den på plass i løvskogen vår. Fluesnapperen kan være en liten hissigpropp, den tar gjerne en slosskamp, på liv og død, med kjøttmeis og blåmeis hvis den finner det nødvendig for å få den perfekte fuglekassen. Heldigvis har ikke det i skjedd her, da jeg jevnlig har fulgt med på utviklingen i kassen.
Min konklusjonen er at fugler ikke liker knallgule fuglekasser!
Vårsolen skinner og det er klart for rengjøring av fuglekassene, men en liten detalj har jeg lagt merke til, i to år har jeg nå hatt en knallgul fuglekasse, men ingen av løvskogens småfugler har flyttet inn, hvorfor?
Hva er galt med gult?
Ca 25 meter unna har jeg en identisk kasse, den har blåmeisen fått frem to kull i hver sommer, den eneste lille forskjellen på disse to fuglekassene er at den andre kassen er militærgrønn. Kan fugler se farger, foretrekker de grønt fremfor gult, og kan gult være forbundet med fare? Er det noen som vet noe om dette? Nå er jeg er klar for endring og går for redesign, som forhåpentligvis kan tilfredsstille kjøttmeis og blåmeis:
Litt grønt, brunt og en blanding av brunt og hvit, ja da har vi fuglekassecamo av ypperste design!
Nå gjenstår det å se hva disse småfuglene foretrekker, dere vil bli oppdatert!
Abakanowicz løsrev sine vevde verker fra veggen og tok dem ut i rommet, hvor de nå henger ned fra taket. Hennes monumentale verker kalles for ABAKANS, som kommer fra hennes etternavn, de er vevd i organiske materialer som hestehår, ull og ikke minst sisal, som er et naturfiber fra agaveplanten.
Selv sier hun “Abakanene var en slags bro mellom meg og omverdenen. Jeg kunne omgi meg med dem. Jeg kunne skape en atmosfære der jeg på en eller annen måte følte meg trygg, fordi de var min verden.”
Neste år, oktober -23 kommer noen av hennes verker til Henie Onstad Kunstsenter, møt henne der!
Forvell ca. 2-3 dl bondebønner, og fjern “skallet” som er på bondebønnene.
Følg oppskriften på baksiden av Toro posen, men vent med å ta i melken, da setter ikke suppen seg så lett fast i gryten. Legg bondebønne oppi og la dem koke i ca. 3 minutter. Bruk nå en stavmikser og blend bondebønnene inn i suppen.
Tilsett en buljongterning, litt løkpulver – 1 ts. og melken i suppebasisen.
Kok opp suppen igjen, legg små buketter med brokkoli eller romanesco i suppegryten og la dem koke i 2-3 minutter, da beholder brokkolien både farge og spenst.
Voilà suppen er servert;
Proppfull av proteiner, jern, A-, B- og C-vitaminer, antioksidanter og folat, det kan simpelthen ikke bli bedre!
Jeg ønsker bare å ha gleden av å dele noe vakkert med dere denne første fredagskvelden i september, og hva er vel da mer naturlig enn å vise frem september dronningen i blomsterverden;
Denne skjønnheten heter Saint Martin og er en av over 10 000 ulike arter dahlia arter, vi kjenner den også under navnet georgine.
Når to av mine bekjente, uavhengig av hverandre, har sagt at Blodbeger, det må du prøve! Ja, da gjør jeg jo det, jeg kjøpte en frøpose med 6 bittesmå frø inni.
Nå er det bare å smøre seg med tålmodighet og veeente, ca 2-6 uker skal det angivelig ta før frøene spirer.
På toppen har jeg et tynt lag med vermiculite, som er det nye vidundermidlet, vermiculite holder på fuktigheten i jorden og hindrer at det dannes grønske/sopp på toppen av jorden. Blodbegerfrøene trenger lys for å spire og de skal derfor ikke plantes ned i jorden, noen sier at frøene skal sås så tidlig som i januar, men siden jeg ikke har kunstig plantelys ble det mars! Da gjenstår det bare å vente og håpe på at de bitte, bittesmå frøene skal spire og i løpet av sommeren bli til lange voluminøse ranker som vokser opp og dekker en hel vegg…
Kompostering av det du måtte finne etter lasagnemetoden!
Jeg fortalte om de stakkars jordbærplantene som fortjente bedre vekstvilkår denne sommeren, og nå skal jeg ta deg igjennom hvordan jeg skal lage første klasses kompostjord med det jeg har tilgjengelig rundt meg.
På bilde over ser du utgangspunktet mitt, UGRESS, og med en jorddybde på bare 1-2 cm, gir det sveltihel forhold for alle planter…
Første lag i lasagnen er trestokker, funnet i skogen, blåst ned for mange år siden, og hvor forråtnelsen er godt i gang, dette gir komposten min en super startbuster. Bakterie- og soppkulturen er på plass, den ligger nå klar til å spre seg igjennom lasagnelagene.
Over trestokken legger jeg et trillebårlass med tare, taren forvandles til plantegjødsel etter hvert som den brytes ned, samtidig som den holder på fuktigheten og dermed bidrar til at komposten ikke tørker ut.
Over taren fyller vi på med et lag gammelt løv som bidrar til luft mellom lagene i komposten.
For at løvet ikke skal blåse bort kvernet jeg opp litt kvist. Helt ferdig er jeg ikke ennå, over her skal jeg ha et nytt lag med løv og på toppen legger jeg et lag med sauemøkk. Simsalabim, nå skal lasagnekomposten min være ferdig! Jeg skal la den stå i fred frem til begynnelsen av mai, da planter jeg jordbærene oppi, jeg får sikkert plass til noe mer også, vi ser hva som skjer.
